Baldersvei 19b -6511 Kristiansund N - 905 67 919 / 913 74 131 - Salg@fiskegarn.no - http://www.fiskegarn.no - Org.nr 986 919 163 MVA
Trollgarn
Det er naturlig å begynne med trollgarnet, som også kalles franskegarn eller taggegarn.
Trollgarnet er det vanligste bunngarnet og svært populært os fritidsfiskere, særlig på vestkantkysten.
Grunnen er at trollgarnene er konstruert slik at de kan fange de fleste typer fisk - stor og liten.
De er effektive og gir en variert og spennedne fangst. Grunnen er at garnet er montert som trelags.
det vil si at hovedgarnet har tilleggsgarn på hver side, med vesentlig større masker. fisk som renner på garnet,
drar som rege hovedgarnet gjennom en av stormaskene på motsatt side. Derved dannes en pose, hvor fisken blir "surret" inn i garnet og fanget.
Trollgarnene er fra en og en halv til om lag to meter høye og fisker bra langs bunnen. Trollgarn er velegnet til fiske
etter torsk, ls og sei, men kan med fordel gså benyttes til å fange flatfisk, og andre fiskeslag som breiflabb og steinbit.
For å fiske selektivt må du velge settested hvor bunnforholdene er ideelle for de fiskeslagene du ønsker å fiske.

Trollgarn settes som regel på ganske grunt vann, slik at vi ser bunnen under båten. Garnene settes vanligvis om kvelden og trekkes om morgen.
Trollgarn fiskes imidlertid bra om dagen også, dersom de er satt riktig. Garnene kan derfor med fordel settes om morgenen og trekkes om kvelden (snus).
Med uttrykket "snu" garn menes at garnet greies og settes umiddelbart etter trekking.

Trollgarnet fisker også krabbe svært effektivt. Noen steder langst kysten er det så tett med krabbe i sommerhalvåret at fisket må innrettes særlig etter dette, både med hensyn til settetid, trekke tid og dyp.
Det viktigste blir nemlig å unngå å fiske disse krabbene. fulle, fine krabbe i garnene, blir det me arbeid med å få dem ut, og mye hull og ødeleggelser.
Også berggylten kan bli et problem i den perioden hvor den står i tett tang og tarebeltet på grunt vann.



Torskegarn
I motsetning til trollgarnet er torskegarnet, som navnet tilsierm spesialberegnet for torskefiske. det er enkle garn, som produserer i ulike farger, og med maskestørrelser fra 9 til 7 omfar.
En passende garnstørrelse for fritidsfiskere er 9 omfar og en dybde på maksimum 40 masker (om lag 5,5 meter), og med en lengde på om lag 27 meter,
Fisket etter torsl kan foregå hele året. Garntypen som brukes er avhengig av sted - og ikke minst hvor torsk det er tilggang på-

Fisket kan foregå i tarekanten langs land, ned til 25 meters dyp, eller på grunner lenger ut fra land. Du kan gjerne sette på tarebunn, men samtidig må du ta hensyn til hvor utsatt garnene kan være for skade fra havdønninger.
Tidvis kan torsken stå på litt større dyp, så garnene må lenger ut. Jo dyperne garnene står, jo tyngere vil det imidlertid være å dra dem om bord uten innhivningsutstyr. Husk å sette garnene så dypt at flytelinen ikke ligger helt oppe i vannskorpen og er en fare for båttrafikken.

Torsken finnes langs hele kysten, og har tilpasset seg ulike forhold. mange steder er det lokale torskestammer som har sine spesielle beiteområder i sommerhalvåret og gytefelt på vinterstid.
Under fritidsfiske etter torsk er det derfor viktig å spille på lag med naturen og årstidene i området, kjenne torskens vaner og forflytninger.
Det er lurt å skaffe seg litt kunnskap om lokale garnplasser hvor det er vanlig å fiske torsk på ulike tider av året.



Lyre- og seigarn

Lyre- og seigarn er tilpasser fiske etter disse fiskeslagene. Garnene er vanligvis bunngarn, med en noe mindre maskestørrelser enn torslegarnene, vanligvis 10-11 omfar.
Lyr og sei beveger seg som regel litt høyere i vannet enn torsken, og står ofte et stykke over taren, eller går langs med bergkanter på søk etter føde.
Siden fisken ofte jager både langs bunnen og i tareskogen, er lyr og sei også en vanlig fangst på trollgarn.

Fisket etter lyr og sei kan foregå hele året, men sei og lyr trekker som regel opp på grunnere vann om våren. Tidspunktet mer eksakt er avhengig av lokale forhold, og har sammenheng med fødetilgangen i området.
Er du heldig, kan du gjøre riktig store fangster når forholdene ligger til rette for det. Lyren kommer ofte opp på grunnere vann i april oh holder seg der utover våren og forsommeren.
Den er da gyteklar og kan opptre i tilnærmet stim langs tarekanten. Som for andre faststående redskaper kommer lokalkunnskapen inn når du skal bruke lyre- og seigarn.



Flyndregarn

Lyre- og seigarn er tilpasser fiske etter disse fiskeslagene. Garnene er vanligvis bunngarn, med en noe mindre maskestørrelser enn torslegarnene, vanligvis 10-11 omfar.
Lyr og sei beveger seg som regel litt høyere i vannet enn torsken, og står ofte et stykke over taren, eller går langs med bergkanter på søk etter føde.
Siden fisken ofte jager både langs bunnen og i tareskogen, er lyr og sei også en vanlig fangst på trollgarn.

Fisket etter lyr og sei kan foregå hele året, men sei og lyr trekker som regel opp på grunnere vann om våren. Tidspunktet mer eksakt er avhengig av lokale forhold, og har sammenheng med fødetilgangen i området.
Er du heldig, kan du gjøre riktig store fangster når forholdene ligger til rette for det. Lyren kommer ofte opp på grunnere vann i april oh holder seg der utover våren og forsommeren.
Den er da gyteklar og kan opptre i tilnærmet stim langs tarekanten. Som for andre faststående redskaper kommer lokalkunnskapen inn når du skal bruke lyre- og seigarn.
Flyndregarnene er realtivt er relativt lave garn, med en høyde på rundt en meter. Lengden varierer med hvor garnene blir produsert, og maskestørrelsen er vanligvis mellom 8 og 10 omfar.
Fargene er grønn, grå eller brun. De siste typene har også klar tråd. Det er delte meninger om hvilke typer eller farger som fisker best.
Antakelig har dette mye med bunnforholdene å gjøre - altså hvilken farge som er best forsvinner i det naturlige fargebildet på stedet.
Garnene settes gjerne på såkalt flyndrebunn. Plassene for slikt fiske er - som for andre typer garnfiske - noen steder kjent av lokale fiskere.
Men husk at flatfisk, med unntak av kveite, mange steder langs kysten ikke har vært særlig mye brukt. Med litt prøvefiske rundt omkring, kombinert med kunnskap om fiskenes fødevalg og bunnpreferanser kan du finne spennende fiskeplasser som kan gi deg gode,
varierte fangster og eventyrlige måltider. Du kan til en viss grad fiske selektivt, etter som de ulike flatfiskene har ulike preferanser for føde og bunnforhold.
Skrubben trives godt på bløt bunn, der saltholdigheten er lav - og kan finnes i store mengder i brakkvannsområder og i tidevannsområder. Her er det viktig at du unngår å fiske på "råtten" bunn,
da fisken som tas her, kan ha muddersmak. Rødspette, sandflyndre, gapeflyndre og piggvar foretrekker sandbunn, hvor fiskene dekker seg til med sand som kamuflasje.
Lomren legger seg helst på berg- og steinbunn. Vi finner flatfisk fra grunner og sandstrender og nedover på større dyp. På de grunneste stedene kan du se bunnen slik at garnene kan settes slik du vil.
På litt dypere vann kan du gjerne se en ekstra grønnfarge i sjøen som indikerer at her er det sandbunn. På den største dyben er det ikke mulig å se bunnen, og følgelig må det annen kunnskap til for å sette garnene riktig.

Det er viktig å være oppmerksom på at det er en innført minstemål og fredningsbestemmelser for noen flatfisk. Du må derfor undersøke dette før fisket startes. Generelt er det en fredningsperiode i gytetiden. I gyteperioden og like etter gytingen er flyndre ikke spesielt
god matfisk, da de er magre og bløte i fisken. Utover høsten og vinteren kan vi få mye fin flatfisk.



Sildegarn


Sildegarn er realtivt høye garn, på 4-6meter. Vanligvis har de en lengde på 20 meter. Sildegarn selges i maskestørrelser på 26 til 20omfar. Et 20omfars garn tar bare den største silda. Til fikse etter matsilt anbefales et 22 til 24 omfars garn.
sildefisket kan foregå hele året,men silda varierer i kvalitet med årstiden. En fritidsfisker vil normalt være interessert i feit, fin matsild som ikke er for stor eller grov. Som oftest tenker vi da på såkalt feitsild.
Silda har raudåte som hovednæring. Raudåten kommer til syne på grunt vann på Vestlander når tempraturen i sjøen øker utover i perioden mai-juli.
På denne tiden kan lokae sildstimer sees helt i vannoverflaten. I beiteperioden øker sildas korpsvekt betydelig, og i august-oktober vil kvaliteten på silda som regel være ypperlig.

På mange steder finnes det fra gamle dager av såkalte sildegarnsett. Dette er steder hvor silda passerer eller oppholder seg på grunn av strøm og vindforhold som gjør stedene til gode beiteområder.

Ved setting av sildgarn er det vanlig å fest den innerste sildgarnlinen på land eller like utenfor tarekanten.
Typisk for en slik plass er dybden til bunnen er større enn garnets dybde helt inn til land. Garnet settes så rett ut fra land med en bøye i hver ende og passende ilestein ytterst.
Ilens lengde ytterst bør være minst tre ganger dybden og strekkes ut slik at garnet holder på plass. I hver ende av garnets blyline festet det en garnstein slik at garnet får fin strekk.
Garnet kan i tillegg settes på forskjellige dybder alt etter hvor dypt man tror silda går.
Dette gjøres ved å måle ut på ilen for eksempel to favner fra bøya, og der lage en løkke hvor man fester flytelinens ender i løkken.
Tauet fra overflaten til garnets flyteline kalles slag.



Makrellgarn

Makrellgarn er 20-25 meter lange. Dybden bør være 4-5meter, og maskestørrelsen er 20-18 omfar. Garnstørrelsen på makrellgarn kan varrieres, alt etter hvor stor makrell vi ønsker å fiske.
Et garn på 18 omfar vil fange stor makrell, mens garn på 20 omfar vil fange liten makrell. Bruken av makrellgarn har vært en del omstrid, da det desverre forekommer et skjult lakse- og
sjøørettfiske med disse garnene. Før vi setter garn etter makrell, må vi derfor sette oss inn i gjeldene bestemmelser for bruk av makrellgarn.
Garnene kan sette på samme måte som sildegarn, men det må tas hensyn til minste lovlige dybde.

Makrellen kommer også inn til kysten i slutten av juni og ut over sommeren. I likhet med silda er den stimfisk som også har plankton som raudåte og krill som hovednæring.
Etter som den vokser, beiter den også på småfisk, som brisling og sildeyngel. Makrellen er avhengig av en jevn tilførsel av oksygen, og holder seg alltid i rask bevegelse i vannet.
Den dør raskt når den er gått i garnet. Hvis den deretter blir stående for lenge, blir kvaliteten på fiskekjøttet rast forringet. Særlig om sommeren, når sjøtempraturen er høy, er dette et forhold vi
må ta hensyn til. Makrellgarnene må derfor røktes hyppig og makrellene behandles rett.



Slik setter du garnene

(NB: Trykk på bildet for å få det i full størrelse)
Et flytegarn og et bunngarn. Flytegarnet er festet i land i den ene enden, og forankret med et iletau i den andre.
Iletauet er om lag tre ganger dybden. Bunngarnet er et trollgarn som er festet med en ile og flotør. På tegningen er det illustrert hvordan garnet er flerlags, med både små og store masker.



Kilde:
Boken "Sjøfiske - Fritidsfikse langs norskekysten - Kom Forlag
Anbefaler alle og kjøpe denne boken! Boken kan kjøpes ved å trykke linken under.
Kom Forlag.